Dette er en test

Jule-gårdene finner vi beliggende på nord-siden av sjøen Ulen, vest for Skåle-elva.

Når det gjelder skrivemåten, har det også her vært forskjellige varianter opp gjennom tidene:
– Vlle 1610, – Hiulle 1624, – Juull 1645, – Julle 1661, – Jul 1697, Juul 1757 – og endelig Jule, som ser ut til å ha blitt vanlig skrivemåte ganske tidlig, ca midt på 1800-tallet.

I likhet med flere andre gårder i Sørli, må vi også her tilbake til yngre jernalder for å finne opprinnelsen. Men det er først i begynnelsen på 1600-tallet vi finner skriftlige kilder med navn som kan knyttes opp ot gården.

De første vi støter på er John Vlle og Arne Vlle, som i 1610 betaler 1/2 daler hver i skatt som ødegårdsmenn (dvs 1/2 skatt).

… i et skattemantall fra 1624-25 finner vi Tamis (Tomas) Hiulle.

… i Koppskatteligning fra 1645 Olle Juull og Kiersten Larsdatter.

Landkommisjonens Jordebok av 1661 nevner Oelle Julle. Om dette er den samme som nevnes fra 1645 vet vi ikke, men det er vel sannsynlig

… i Lensregnskap av 1663-66 Prestens Manntall finner vi Oluf 64 år og Tomas 40 år som brukere

Matrikkelen av 1668 nevner også Tommes Bentzen og Olle Andersen

Bergli-gårdene består av de syd-vestligste beliggende gårdene i Sørli, øverst i samme dalføre som Inderdal. Gnr 40 innbefatter, i tillegg til det vi i dag forbinder med Berglia, også gårdene i Gjertsåsen.

Skrivemåtenhar også her variert noe opp gjennom årene:
– Bergsliden 1743, – Bergelie 1776, – Berglien 1801, – Berglid 1873 og 1870 til Bergli eller Berglia i dag.

I følge den svenske Grensekommisjonens rapport er gården blitt ryddet og bebygd for 57 år siden, altså så tidlig som 1686, av «gamle» Jacob Enarson. Han var gift med en kvinne fra Föllinge i Jemtland.

Den svenske Grensekommisjonen sier videre at for 3 år siden, altså i 1740, overtok Tomas Rolandsson som bonde i Berglia.

I 1743 har han (Tomas Rolandsson) bygd ferdig seterhus 3/4 mil nord-vest for gården. Han har videre tillatelse fra presten på Snåsa til å fiske i Gusvatnet og i Ingeltjønna (Yngell Ternan)., men både fiske, jakt og fangst har vært dårlig de siste åra.

I 1776 får Thomas Rolandsen skjøte på gården av Kongen, Christian VII.

I 1780 får Thomas Rolandsen overta gården Ytterdal av sin svoger og flytter dit

I 1743 er den svenske Grensekommisjonen på befaring på Jule, eller «Uhl» som de skriver. Deres beskrivelse av gården er bl.a. denne:

«Består för tiden av tvenne särskilta Rökar eller hemman… Öfra gården, som till dess rätta Børdsmannen Daniel Persons omyndiga Barn blifwa mächtiga det att emottaga, åbos av en oskyld man Mårten Arendson…»

Av et kart som følger denne rapporten, kan vi se «Øvergården» ligger omtrent der gammelhusa til Ole J Inderdal ligger i dag, …

Endseth er et eldre felles navn på det som i dag er gårdene Stuenes, Bakken og Eidet. Navnet brukes også i dag som fellesbetegnelse på disse gårdene.

Det første gårdsbruket på Endseth finner derimot lenger noe lenger nord, nemlig øst for Fjelløya der navnet «Gammelheimen»fremdeles er i bruk.

Det var først like før år 1800 at Gammelheimen ble fraflyttet og nye gårder ble ryddet nede ved Stugguvatnet.

Andre skrivemåter: Wahlsjö, Qvahlsjø

Pehr Jacobsson blir registrert som den første nybygger. Et par måneder senere blir også Gøran Andersson registrert som nybygger.

Fradelt bnr 19 Trøberg til Harald RolandsenBygget g.m. Regina Berntsdatter Inderdal. (Tinglyst 27/9 1940)

I 1774 overdrar Peder Olsen Jule, som hadde gifta seg inn på gården og bosatt seg på «Haugen», til rette arving Peder Danielsen Jule (f. 1730 d. 1810) g.m. Karen Pedersdatter (f. 1738 d. 1817).

Fradelt Bnr1 Jule til Henry Inderdal (f. 1926 d. 2014) g.m. Solveig Gustavsen (f. 1928 d. 2019). (Tinglyst 17/9 1959)